En vandring med Catharine Hermine Kølle
Utstilling på Søgne gamle prestegård i Galleri Fjøset (2026)
Svetteperlene triller nedover pannen på meg og ender i øynene. De blander seg med
det forsiktige duskregnet som faller fra himmelen, eller er det fra Søtefossen? Jeg
stopper opp inntil en stor stein, lemper av meg sekken på steinen og fisker frem en
vindjakke. Jeg vender meg mot vest og ser ut over dalen der Reinsbrekkene møter
Vierdalsbekken, Søtefossen og Bjørnabykset. Jeg vil ikke si at det er noe som helst søtt
med Søtefossen, hvor fallet av vannet skaper bulder og regnstorm nedover i dalen. Jeg
har nettopp kravlet opp Reinsbrekkene med en noe optimistisk kilovekt på ryggen, og
med en bikkje ved siden av som ikke bærer et eneste gram. "Neste gang får du bæra
maten din sjøl." Jeg vender meg tilbake mot øst igjen og speider oppover mot de neste
hundre høydemetrene av stien. Der ser jeg henne, i en stolt positur. Det legg-korte
skjørtet vaiende i vinden med høyre hånd på vandrestokken og venstre hånd på kysen.
"Catharine. Der var du. Kor ska me nå?"
I denne utstillingen har Sigrid Schiøtz Olsen vandret over fjell og gjennom historien med kunstneren Catharine Hermine Kølle (1788-1859). Kølle, argumenterer noen få, var den første kvinnelige kunstneren i Norge og den første kvinnelige lystvanderen vi kjenner til i Norge. Hun gikk til fots gjennom Norge og Norden og ned gjennom Europa, drevet av nysgjerrighet og den helsefrembringende kvaliteten av vandringen. Underveis på reisene førte Kølle reisejournaler, skisserte byer og landskap, malte prospekter og tegnet kart. Det er spesielt vandringen, de håndtegnede kartene og historien til og beskrivelsen av Kølle, som Schiøtz Olsen har dykket ned i. Gjennom det gjenværende materialet og historien omkring Kølle utforsker Schiøtz Olsen tematikker som kvinnehelse og hvordan det er å være kvinne. Forskningen resulterte i 15 akvareller og 5 skulpturer.
